Twitter
Aktuelle Blogger
« Salme fra en mørk krok i en strålende by | Main | Mange veier til målet (eller hvordan jeg endte opp med Madonna's fristende fruktfat) »
fredag
jun172011

Kjærlighetsbrev over en øl, fra et rom i Amster




Det er bare ett kamera jeg virkelig har digga. En sort Leica M4 fra 1967.

Nå sitter jeg på et hotell i Amsterdam, og mimrer om Leicaen jeg kjøpte i en bruktsjappe i Oslo, for nesten ingenting. Den rakk å bli bulkete og nedslitt før lukkeren tok kvelden for godt ved inngangen til år 2000. I morgen skal jeg på Hot Rod Treff i Tyskland, rusete rustne ratrods,hva hadde vært feitere enn den herpa Leicaen da!

Den gamle Leicaen hang på skulderen min i årevis, og var med på litt for mange netter i rocke-og rølpe Oslo. Den ble nok ikke særlig godt behandlet. En haug med Roskildefestivaler og utallige rockekonserter senere, tok den altså kvelden. Og beskjeden fra Leicarepratøren var klar; hinsides reprasjon.

Blender 8’s Bjørn Opsahl's beste minne om Leicaen var da hans eget kamera streiket under konsert på Rockefeller. Jeg sto i andre enden av fotograva sendte den tvers over det flislagte gulvet så han kunne fortsette å fotografere. Vi snakker om ca. 12 meter med steingulv, men det skled grasiøst over til Bjørn. Mitt beste minne; da jeg fotograferte et ungt REM i Købehnavn, og Michael Stipe insisterte på å låne den resten av dagen. Det fikk han.

Noen år senere fant jeg ut at kameraet mitt, en Leica M4 black paint, var nr. 60 i produksjonslinja. Kanskje burde den stått som samleobjekt på utstilling? I steden ble den glemt på flipperen på Last Train noen ganger, brukt som fotball på Roskilde, ga meg verdens verste fylleangst når jeg våknet og kameraet var vekk. Etter en dag med blackout og noia måtte jeg ha mat, og der sto Leicaen, i kjøleskapet...


Men tross alt jeg er jeg litt stolt over å ha bidratt til å slite ut en Leica. Det er ikke mange som har gjort det, som ikke var i frontlinjen eller noe. Eller hva vet vel jeg?

Nå har jeg tatovert kameraet på skulderen, hvor det fortsatt gjerne skulle hengt.

En dag skal jeg gå tilbake til Leica og tvinge dem til å restaurere det gamle kameraet. Jeg trenger å bruke det, selv om det skulle koste like mye som en ny M9, som jeg fortsatt ikke har råd til!

 

 

PrintView Printer Friendly Version

EmailEmail Article to Friend

Reader Comments (2)

Digger tattisen, men det vet du jo. :)

juni 19, 2011 | Unregistered CommenterDrea

Æ å.

juli 7, 2011 | Unregistered CommenterM.

PostPost a New Comment

Enter your information below to add a new comment.

My response is on my own website »
Author Email (optional):
Author URL (optional):
Post:
 
Some HTML allowed: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <code> <em> <i> <strike> <strong>